Regjeringen og lokale myndigheter har satt seg ambisiøse mål om reduksjon av miljøutslippene fra transportsektoren. Til tross for målsettinger om det motsatte har det vært en kraftig økning av CO2-utslippene i Norge. Tall fra SSB viser at Norges CO2-utslipp var ca 55 millioner tonn i 2007 - en økning på til sammen 11 prosent fra 1990. Klimagassutslippene fra veitrafikken har økt med 33 prosent fra 1990 til 2007. Veitrafikken står i dag for nesten halvparten av klimagassutslippene i landets ti største byer. Av de 11 største byene er det i Bergen at utslippene fra veitrafikken har hatt størst økning. Her har CO2-utslippene fra veitrafikken økt med 43 prosent fra 1991 til 2007. Stavanger og Trondheim har hatt den laveste utslippsøkningen fra veitrafikken. En av grunnene til utslippsøkningen er at det totale transportomfanget øker. Dette skyldes blant annet at Norge i flere år har vært inne i en sterk økonomisk vekst. Handlemønster og fritidsaktiviteter har endret karakter, og øker i omfang. Dette fører til økt biltrafikk i byregionen, samtidig som det fører til økt kollektivtrafikk i og inn mot sentrum (Norheim m fl 2007). Dette prosjektet er en deloppgave innenfor prosjektet "Klimakur 2020", hvor SFT foretar en gjennomgang av effektive virkemidler for å nå målene i Kyoto-avtalen. Denne delen av analysen konsentrerer seg om virkemidler for å redusere transportomfanget og endre transportmiddelfordelingen, med fokus på kollektiv- og sykkeltiltak. Hovedmålsettingen med prosjektet er å anslå hvilke tiltak som kan bidra til å: o Øke kollektivandelen med 30 til 50 prosent i de største byområdene. Det betyr at kollektivandelen, samlet for de seks største byområdene, økes fra dagens 10 prosent, til mellom 13 og 15 prosent. o Øke sykkelandelen til 8 eller 12 prosent på landsbasis. Det betyr en økning i sykkelbruken på hhv 50 prosent eller 100 prosent.