Markedsføring av kollektivtransportsystemet og relevant informasjon til kundene er blant grunnpilarene for å tiltrekke nye kunder til kollektivtransporten. Å reise kollektivt krever kunnskap om tilbudet. Før valg av transportmiddel på en reise er det nødvendig med kunnskap om hvilke(t) tilbud som finnes. I denne beslutningsprosessen er informasjon viktig. Hvilke alternativer finnes? Finnes det noen kollektivruter der jeg skal reise - i så fall hvilke? Når går de? Hva koster reisen? Må jeg bytte til annet transportmiddel? En kollektivreise krever med andre ord planlegging. Dette kravet til planlegging er en barriere. I stedet for å forsøke å skaffe nødvendig informasjon, kan det for mange være enklere å benytte en alternativ reisemåte - i de fleste tilfeller bil. Det kan virke selvsagt at kunnskap om kollektivtilbudet er en helt nødvendig forutsetning for å reise kollektivt. Svenske studier viser at det likevel satses lite ressurser på målbevisst informasjon om det lokale kollektive transporttilbudet (Börjesson og Eriksson 2000). Kollektivselskapenes markedsførings- og informasjonstiltak er den viktigste kilden til kunnskap om kollektivtransporten. Kollektivselskapene må derfor ha et bevisst og aktivt forhold til å yte best mulig informasjon til kundene ved å profilere kollektivtransporten, drive en aktiv markedsføring av kollektivtilbudet og ha en lett tilgjengelig trafikantinformasjon. I Hovedstadsregionen er hvert enkelt trafikkselskap er ansvarlig for sin egen informasjons- og markedsføringsinnsats. Hvert enkelt selskap beslutter hvordan det ønsker å formidle sin ruteinformasion gjennom trykte og elektroniske medier, og gjennom kundesenterservice. Fordelen er at hvert enkelt selskap gis mulighet til å profilere sine tjenester på den måten de selv ønsker. Ulempen er at kollektivtilbudet fremstår som lite helhetlig for kundene., og at det kan være komplisert å orientere seg når hvert selskap har sin egen informasjon. I dette notatet har vi beskrevet hvordan ansvaret for informasjon er organisert i de nordiske hovedstedene. Modellen både i Oslo og Stockholm skiller seg ut fra den danske modellen, på hver sin måte. Vi har også, basert på erfaringer fra Norge og andre europeiske byer, gjennomgått noen prinsipper for utforming av trafikantinformasjon, profilering og markedsføring av tilbudet. På bakgrunn av gjennomgangen har vi formulert noen anbefalinger for det videre informasjons- og markedsføringsarbeidet i Hovedstadsregionen.