Med hjemmel i vegtrafikkloven er det gitt forskrifter om kommunal avgiftsparkering. Forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og gebyr fastsetter vilkårene for å innføre slik avgiftsparkering, gir bestemmelser om tillatelse til særskilt parkering, om førerens plikter, om tilleggsavgift og gebyr, og om betaling og inndriving, håndheving, klageadgang m.v. Sammenholdt med forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede og bestemmelser i blant annet forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger, fremstår offentlig avgiftsparkering som gjennomregulert. Som det uttrykkelig fremgår av førstnevnte forskrift § 2, begrenser dette regelverket imidlertid ikke grunneiers rett til utleie av grunn til parkering på privatrettslig grunnlag. Privat avgiftsparkering er dermed ikke underlagt særskilt offentlig regulering, men utøves etter alminnelige avtalerettslige prinsipper, samt retningslinjer fastlagt gjennom blant annet rettspraksis.