I Reisevaneundersøkelsen 2009 var det 11 prosent som oppga at de hadde midlertidige (2 prosent) eller varige fysiske problemer (9 prosent) som begrenser deres muligheter til å bevege seg utendørs eller bruke transportmidler. De som har varige problemer, skiller seg ut fra de som ikke har problemer, ved at de i større grad er kvinner, de er eldre, de er i større grad alderspensjonister og langvarig sykemeldt/ufør, og de har dårligere tilgang til bil. Reiseaktiviteten er lavere, både på daglige og lange reiser. Lang avstand til holdeplass, dårlig tilgjengelighet (til og fra) og problemer med av- og påstigning er de største problemene med bruk av kollektive transportmidler som buss, tog og trikk/t-bane. Tiltakene som blir vurdert som viktige, er knyttet til de samme typer av problemer.

In the Norwegian Travel Survey 2009, 11 percent reported having temporary (2 percent) or permanent (9 percent) physical difficulties that limit their possibility to travel and to use various transport modes. Those who have permanent difficulties stand out from those without such difficulties in that they are older, their share of women is higher, they are to a greater degree retired, permanently disabled or on long-term sick leave. In addition they have less access to automobiles, and their travel activity is lower both on a daily basis and for longer trips. Poor accessibility and problems with boarding/leaving are the most important obstacles to the use of public transport.