Planleggingen av transportsystemet har tradisjonelt tatt utgangspunkt i å øke mobiliteten til brukerne. Dette betyr at målene for prosjektene har vært å redusere reisetid og transportkostnader. Løsningen for å nå disse målene har i hovedsak vært å bygge mer vei. En alternativ innfallsvinkel til en veibasert planlegging av mobilitetsprosjekter er å isteden ta utgangspunkt i tilgjengelighet. Denne formen for planlegging tar utgangspunkt i at tilgjengelighet er formålet med å reise, og inkluderer derfor flere innsatsområder enn bare infrastruktur og mobilitet, som for eksempel arealbruk, telekommunikasjon og IT-tjenester. Transporttjenestene skal også være økonomisk og sosialt tilgjengelige for alle brukere. Mobilitetsprosjekter som legger til rette for økt tilgjengelighet, vil ha et større potensial til å være bærekraftige. I denne rapporten har vi sett nærmere på ulike måter å evaluere bærekraft i mobilitetsprosjekter. Vi har, basert på et litteratursøk, valgt ut fire ulike metoder som vi har beskrevet og vurdert fordeler og utfordringer med.