Et stort antall ville hjortedyr (særlig elg og rådyr) blir påkjørt og drept langs jernbanelinjene i Norge. Dyrepåkjørsler med tog er en utfordring for dyrevelferd og samfunnet, og er et omfattende problem for infrastrukturforvalter og jernbaneforetakene. Foreliggende rapport er et viktig bidrag for å sikre progresjonen i arbeidet med å dokumenterte effektive løsninger for å forhindre viltpåkjørsler langs jernbane. Hensikten med forsøkene har vært å finne lyder som skaper en fryktrespons hos dyrene, noe som skal kunne brukes langs jernbanelinjene for å få dyrene til å rømme bort fra sporet like før tog skal passere. Et velfungerende skremmesystem vil, i motsetning til sperregjerder langs toglinjene, ikke begrense dyrenes bevegelsesmuligheter i landskapet. Innenfor prosjektet har vi utviklet en teknisk lydavspillingsenhet som blir aktivert av en bevegelsessensor (Motion Activated Scare System; kalt MASS-enhet). Den aktiverte avspillingsenheten sender via en høyttaler ut forhåndsprogrammerte lyder. I forsøkene ble det benyttet både «naturlige lyder» (fulglelyder), «skremmende lyder» (menneskestemme og hundebjeff) og «ingen lyd» (for å sjekke at viltet ikke reagerte på eventuelle lyder fra MASS enheten når denne ble aktivert. For å være sikker på å få et tilstrekkelig antall observasjoner av adferd til viltet når de ble eksponert for de ulike lydene, har feltarbeidet blitt gjennomført ved fôringsplasser gjennom to vintersesonger i Østerdalen. For å se på viltets adferd før, under og etter lydeksponering, ble viltkameraer koblet opp mot MASS-enheten. Disse ble aktivert av bevegelsessensoren. Etter at viltkameraene hadde tatt opp 20 sekunders film (dokumentasjon av viltets naturlige adferd), ble lydsporet avspilt i en 20 sekunders sekvens. Viltkameraene fortsatte å ta opp film gjennom denne perioden for å kunne dokumentere viltets respons på lyden. Deretter fortsatte viltkameraene opptakene i ytterligere 20 sekunder for å kunne dokumentere adferd hos viltet etter at lydsporet var avspilt.