Ved hjelp av modellene IFE-TIMES-Norge, NGM og BIG er det utarbeidet et veikart for den norske veitransportens energibruk og klimagassutslipp fram til 2050. Målet er å belyse hvordan veitransporten kan bidra til at klimamålene i ikke-kvotepliktig sektor blir nådd. Særlig vekt er lagt på tungtransporten, der en foreløpig ikke har oppnådd omstilling av stor betydning. Veikartet viser at en, med et snaut 50 prosent større forbruk av klimanøytralt biodrivstoff enn i 2019, vil kunne kutte CO2-utslippene i veitransport med 60 prosent fra 2005 til 2030. Både batteri, biogass og hydrogen forutsettes da tatt i bruk i stor skala – hydrogen primært etter 2035, og da særlig for tunge godsbiler. Fram til da er det batterier og biogass som i stadig større grad må erstatte dieseldrift. Til grunn for veikartet ligger et sett nokså radikale forutsetninger, f.eks. at dieselprisen dobles fra 2020 til 2030 og stiger videre til kr 46,60 i 2040.

Zero emission technologies for heavy-duty freight vehicles can become competitive as a result of increasing returns to scale coupled with high carbon taxes on fossil fuel. Through an integration of models covering, respectively, transportation demand, the vehicle fleet, and the energy system, a pathway toward zero emission road transportation in Norway has been sketched. By using certain input assumptions underlying this pathway as early warning checkpoints, qualified assessments can be made, in the years ahead, of whether we are behind or ahead of schedule toward the 2030 and 2050 greenhouse gas abatement targets.