Welcome to the National Transport Library Catalogue

Normal view MARC view

Universell utforming av transportsystemer for personer med psykososiale funksjonsnedsettelser og effekter av covid-19

By: Series: TØI rapport ; 1894Publication details: Oslo : Transportøkonomisk institutt. TØI, 2022Description: 66 sISBN:
  • 9788248019459
Other title:
  • Universal design of transportation systems for people with mental impairments [and] effects of the Covid-19 pandemic
Subject(s): Online resources: Abstract: I denne rapporten har vi undersøkt hvilke barrierer personer med psykososiale funksjonsnedsettelser opplever i transportsystemet etter COVID-19 pandemien. Vi har sammenliknet funnene med tilsvarende studie fra 2018. Gjennom kvalitative intervjuer har vi funnet at trengsel, vanskeligheter med planlegging, tilgang til toaletter, økonomi, sosialt miljø, vanskeligheter med å finne informasjon, lav tilgjengelighet av offentlig kommunikasjon, sensorisk overbelastning, energitap, manglende sitteplasser og vansker knyttet til bytter er barrierer som gjør det vanskelig å reise. I tillegg har COVID-19 ført til nye barrierer med bruk av munnbind og smitteangst. Sosial distansering derimot har blitt sett på som positivt. Hovedtendensen er at informantene reiser mindre enn tidligere og/eller har byttet til å bruke bil i større grad etter pandemien. Barrierer varierer mellom transportmiddel, hvor tog og båt generelt ses på som lettere å reise med enn buss/bane/trikk. Eksempler på tiltak som kan bedre reiseopplevelsen for denne gruppen er tilgang til pauserom på terminaler/stasjoner, eksponeringskurs, informasjonskampanjer på kollektivtransport, tilgjengelig personell.Abstract: We have examined what barriers people with psychosocial disabilities experience in the transport system after the COVID-19 pandemic. Through qualitative interviews, we have identified crowding, difficulties planning, toilet access, economy, social environment, difficulties finding information, low availability of public communication, sensory difficulties, energy loss, lack of seating and difficulties associated with waiting as problematic barriers. In addition, COVID-19 has led to new barriers with the use of face masks and anxiety related to contamination. Social distancing, on the other hand, has been seen as positive. The main tendency is that the informants travel less than before and / or have switched to using a car to a greater extent. Barriers vary between means of transport, where trains and boats in general are seen as less problematic than bus / train / tram. Measures that can improve travel experiences are access to serenity rooms, exposure courses, information campaigns and available personnel.
Item type: Reports, conferences, monographs
No physical items for this record

I denne rapporten har vi undersøkt hvilke barrierer personer med psykososiale funksjonsnedsettelser opplever i transportsystemet etter COVID-19 pandemien. Vi har sammenliknet funnene med tilsvarende studie fra 2018. Gjennom kvalitative intervjuer har vi funnet at trengsel, vanskeligheter med planlegging, tilgang til toaletter, økonomi, sosialt miljø, vanskeligheter med å finne informasjon, lav tilgjengelighet av offentlig kommunikasjon, sensorisk overbelastning, energitap, manglende sitteplasser og vansker knyttet til bytter er barrierer som gjør det vanskelig å reise. I tillegg har COVID-19 ført til nye barrierer med bruk av munnbind og smitteangst. Sosial distansering derimot har blitt sett på som positivt. Hovedtendensen er at informantene reiser mindre enn tidligere og/eller har byttet til å bruke bil i større grad etter pandemien. Barrierer varierer mellom transportmiddel, hvor tog og båt generelt ses på som lettere å reise med enn buss/bane/trikk. Eksempler på tiltak som kan bedre reiseopplevelsen for denne gruppen er tilgang til pauserom på terminaler/stasjoner, eksponeringskurs, informasjonskampanjer på kollektivtransport, tilgjengelig personell.

We have examined what barriers people with psychosocial disabilities experience in the transport system after the COVID-19 pandemic. Through qualitative interviews, we have identified crowding, difficulties planning, toilet access, economy, social environment, difficulties finding information, low availability of public communication, sensory difficulties, energy loss, lack of seating and difficulties associated with waiting as problematic barriers. In addition, COVID-19 has led to new barriers with the use of face masks and anxiety related to contamination. Social distancing, on the other hand, has been seen as positive. The main tendency is that the informants travel less than before and / or have switched to using a car to a greater extent. Barriers vary between means of transport, where trains and boats in general are seen as less problematic than bus / train / tram. Measures that can improve travel experiences are access to serenity rooms, exposure courses, information campaigns and available personnel.