I denne studien har vi kartlagt hva som bør gjøres videre på universell utforming i Norge knyttet til (1) forskning, (2) lovverk og veiledere og (3) praksis. Ensidig fokus på enkeltgrupper og fysisk utforming – samt behov for bredere inkludering av brukergrupper både innen forskning, i lovverk og veiledere, samt praksis var et av hovedfunnene. Standardisering på tvers av transportmidler, samt enhetlig begrepsbruk i lovverk og veiledere er essensielt for å få til helhetlig transportsystem. Fraksjoneringen av transport- sektoren gjør at samarbeid mellom aktørene er enda viktigere enn tidligere. Ofte er det i skjæringspunktet mellom aktører at det oppstår problemer. I tillegg vil den teknologiske utviklingen kreve enda tetter oppfølging av ulike brukergrupper, da ny teknologi, i tillegg til å løse problemer, også kan skape nye typer barrierer. Mangel på ressurser – både personressurser i organisasjonene, samt penger til oppgradering av gammel infrastruktur er en flaskehals i dag. I tillegg er manglende fokus på vedlikehold problematisk.

In this study we have identified what needs to be done in the field of universal design in Norway in relation to (1) research, (2) laws and other guiding documents and (3) practice. We found that there is a skewed focus on specific groups and physical design – and there is a need to broaden the inclusion of user groups in both research, laws and guiding documents and practice. For laws and guiding documents there is a need to standardize between moods of transport and have a more cohesive use of definitions. Reorganizations of the transport sector calls for increased collaboration between actors as its often in the intersections of responsibility where problems occur most frequently. Technological development can potentially solve issues, but also create new types of problems for some user groups. Lack of recourses in the organizations and updating old infrastructure is a bottle neck. Also lack of focus on maintenance and operation is problematic.