Denne studien undersøker erfaringer med bruk av totalentrepriser i offentlige bygg- og anleggsprosjekter, med vekt på konkurranse, kostnadsutvikling og fremdrift. Studien berører også andre temaer, som konflikthåndtering, kvalitet og tilgjengeligheten på erfaringsbaserte data for byggherren, og drøfter kort momenter knyttet til totalentreprise som virkemiddel for effektiv prosjektgjennomføring. Totalentreprise er en entrepriseform hvor ansvaret for prosjektering og å utarbeide arbeidsunderlag er overført til entreprenør. Dette til forskjell fra utførelsesentrepriser, hvor byggherre står for beskrivelsen av arbeidene som skal utføres. Selv om underlaget for totalentreprenørens prosjektering kan ha ulik detaljeringsgrad, er ansvaret for tekniske og funksjonelle løsninger, og dermed også risiko, overført til entreprenør ved kontraktsinngåelse. Selv om totalentrepriser gjerne forbindes med fastpris, kan totalentreprisekontrakter også ha andre, eller flere ulike, prisformater. Totalentrepriseformatet bør derfor betraktes som en prinsipiell måte å organisere prosjektering og utførelse av entreprisearbeider på. Empirien i studien består av data fra kontrakter for veganlegg (Statens vegvesen og Nye Veier), offentlige bygg (Statsbygg og Forsvarsbygg) og jernbane (Bane NOR). Utvalget består av 109 unike kontrakter, hvorav to tredjedeler er entrepriser for bygg, og en tredel anleggsentrepriser. Kontraktens størrelse varierer fra entrepriser på noen titalls millioner kroner, til store kontrakter på flere milliarder kroner. Som et supplement til de kvantitative dataene ble 23 representanter for byggherre-, entreprenør- og rådgiversiden intervjuet.

This study presents key findings on the use of design-build contracts in public construction projects, focusing on competition, cost performance, and progress. It also delves into other crucial aspects, such as conflict management, quality, and the availability of experience-based data for the client. In design-build contracts, the contractor assumes the responsibility for planning and design. This contrasts design-bid-build contracts, where the client specifies the work to be executed. While the basis for the design may vary in detail, the key point is that the responsibility for technical and functional solutions, and consequently the risk, is transferred to the contractor upon contract initiation. Design-build contracts are often associated with a fixed price but can also be based on other price formats. Therefore, the contract format should be viewed as a way of organising the design and execution of contract work, with the contractor playing a pivotal role in this process, ensuring a smooth and efficient project execution. Various factors can influence the client’s decision to opt for design-build contracts. One significant factor is the improved predictability of cost and time. The empirical data in the study consists of data from contracts for road construction (Statens vegvesen and Nye Veier), public buildings (Statsbygg and Forsvarsbygg) and railways (Bane NOR). The selection consists of 109 unique contracts, of which two-thirds are contracts for building and one-third are construction contracts. The contract sizes range from contracts worth tens of millions of kroner to large contracts worth several billion kroner. As a supplement to the quantitative data, we carried out interviews with 23 representatives from the industry, representing clients, contractors and consultants.