Denne studien tar for seg samspillsmodeller, som representerer en form for gjennomføringsmodell for prosjekter. Gjennomføringsmodellen bestemmes i hovedsak av prosjektorganisasjonen og av kontraktstrategien. I teorien skal samspillsmodellene få organisasjoner til å samarbeide om å nå målene for prosjektet som helhet, samtidig som de når sine egne mål. I Norge har samspillsmodellene fått fotfeste i byggsektoren, men varianter er også utprøvd i samferdselssektoren. Hvilke virkemiddel som er med i samspillsmodellene varierer, men de fleste tar utgangspunkt i en totalentreprise. Fremgangsmåten har vært en metastudie av tidligere casestudier fra både statlige, kommunale og private byggherrer. Datagrunnlaget kommer fra 105 samspillsprosjekter fordelt på 34 kilder. Blant caseprosjektene er store prosjekter som E6 Jaktøyen-Sentervegen, Bispevika-utbyggingen, Tønsberg prosjektet, Oslo storbylegevakt, E6 Kvål-Melhus og E6 Helgeland-Sør.

This study examines collaborative project delivery methods, representing a distinct class of delivery methods. In theory, collaborative project delivery methods should get organisations to collaborate on achieving the project's goals as a whole while achieving their own goals. In Norway, collaborative project delivery methods have gained a foothold in the construction sector. The elements included in the collaborative project delivery methods vary, but most are based on design and build contracts with early contractor involvement. The methodology is a meta-study of previous case studies of projects conducted for state, municipal, and private clients. The dataset comprises information from 105 collaboration-oriented projects from 34 different sources. Notable case projects include E6 Jaktøyen-Sentervegen, the Bispevika development, the Tønsberg project, Oslo storbylegevakt, E6 Kvål-Melhus, and E6 Helgeland-Sør.