I løpet av 2024–2025 har det kommet et klart behov for en bedre faglig forankret forståelse for nyttekomponenten «ubehag ved skredrisiko» i samfunnsøkonomiske analyser, som kan ha vesentlig betydning for nytteberegninger av prosjekter i Nasjonal Transportplan. Dette viser til betalingsvillighet for å redusere skredfrekvens og -bredde, kontrollert for risiko for dødsfall, harde skader og veistengning. Studien finner at betalingsvilligheten er stabil på tvers av regioner og anbefaler å bruke én felles verdsettings- faktor nasjonalt, men skiller mellom tog og vei. Ubehaget kan skyldes faktorer som lettere skader, materiellskader og subjektiv utrygghet. Dobbelttelling vurderes som begrenset, men det foreslås et fratrekk på 9 % av ulykkeskostnader knyttet til skred. Verdiene anses som rimelige gitt korrekt bruk av data og anbefaling om lineær verdsetting per skredpunkt. Ikke-lineære funksjoner er vurdert, men er kompliserte å implementere. Studien anbefaler følsomhetsanalyser og bruk av justerte skreddata for å sikre realistiske resultater. Det understrekes at inkludering av "ubehag ved skredrisiko" gir mer fullstendige analyser av skredsikringstiltak.

During 2024–2025, there has been a clear need for a better understanding of the benefit component "disutility stemming from avalanche, landslide and rockslide risk" in cost-benefit analysis. This refers to willingness to pay (WTP) to reduce the frequency and width of avalanches, controlled for the risk of death, severe injuries and road closures. The study finds that WTP is stable across regions and recommends using a common valuation factor nationally but distinguishes between rail and road. The discomfort can be caused by factors such as minor injuries, material damage and subjective insecurity. Double counting is considered limited. The values are considered reasonable given the correct use of data and the recommendation for linear valuation. Non-linear features are considered, but complicated to implement. The study recommends sensitivity analyses and the use of adjusted avalanche data to ensure realistic results and emphasizes that the inclusion of these disutility estimates provides more complete analyses of avalanche protection measures.